„Grzegorz Kwiatkowski, polsk poet og musiker, kjent for å skrive dikt om Holocaust i tradisjonen etter Zbigniew Herbert og Edgar Lee Masters. Han spiller gitar og er vokalist i et band kalt Trupa Trupa. Bøkene hans er oversatt til tysk og engelsk. Bor i Gdańsk.
Allerede første verselinje i første utgivelse setter tonen for Kwiatkowskis forfatterskap. Han skriver i diktet powódź (flom): “en gang var du en brennende låve”. Det er en hentydning til tragedien i den polske byen Jedwabne i 1941 da nesten hele den jødiske befolkningen ble låst inne på en låve og brent opp. Nøkkelord er spredt over alle de fem diktsamlingene: Verdun, Dachau, Stutthof, Rwanda.
Kanskje man kan lese en slags poetikk ut av diktet słowo (ordet): “å skrive lyse ord var vanskelig for ham // imidlertid var han mistenkelig god til å bruke ordet // død ordet forråtnelse ordet forgjengelighet”.
Til tross for at Kwiatkowski har valgt noen av de tyngste temaene som det er mulig å skrive om, er tonen saklig, usentimental, nesten dokumentarisk. En slags sakpoesi. Det finnes ingen jeg-forteller i bøkene, men en polyfon, kollektiv historie med mange forskjellige stemmer, ikke ulik Spoon River Anthology (1915) av Masters.
Kwiatkowski slekter på Herbert ved å fortsette å skrive om sporene andre verdenskrig har etterlatt seg, både på kropper og hukommelser. Et av diktene hentyder direkte på Herberts velkjente skikkelse Herr Cogito: “det er krig og Tyskerne besøker herr Cogito // og spør om han gjemmer Jøder i kjelleren” (fra Herr Cogito og Skriftens bokstav).
Ellers skriver han seg inn i diskursen om ondskapens banalitet, da hans karakterer sammenligner folkemord med jordbruk, å stable tømmer, å slakte dyr.”
